“我唱首歌给你听。你猜猜曲子的名字。”从墙上取下一把木吉他,Eisen拨了拨弦,以安亦年不熟悉的异国语言低声哼唱。 【Gje meg handa di, ven,når det kveldnar,det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og vennlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i myrkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. ……】 “……”安亦年倚在窗边听完,抬头迎上Eisen抱着吉他笑吟吟的期待眼神。他努力地想了一会,“调子很熟。语言……挪威语?” “答对了。曲子你肯定听过的。” “你让我想想。” “给你五分钟。” 外面起了冷风。进入十月,柏林开始有变冷的趋势,安亦年已经穿上了毛衣,而Eisen依旧着夏装到处走,令他惊讶不已。今天巴特去听讲座,安亦年独自在公寓无聊便上楼拜访,没想到Chris也不在,Eisen一个人抱着吉他戴着耳机在自娱自乐。 “嗨,你们两个,出来!” 突然,Chris一推门,扬着个酒瓶冲他们两个喊道,语气喜滋滋的。感觉到被打扰的Eisen很是愤怒,起身道: “干什么啊,大呼小叫的!” “下来!活动室在开派对!”Chris已经有点喝大了,眼神发飘脚步微摇,“晚了就没酒了……嗝。快点……” 他又一步三晃地走了。Eisen抱着手臂琢磨一下,招呼安亦年:“走吧,去凑热闹。”